Onsdag 24. mars, kl. 20.00

Gategutter

Handlingen i Gategutter er lagt til 1924, det store streikeåret i norsk fagbevegelse. En gjeng gutter hvis fedre er i streik reker gatelangs og snakker om å hjelpe familiene ut av den stadig mer fortvilte situasjonen. Filmens tagline lyder “Sjokkerende ungdomskriminalitet fra 1920-tallet”. Denne sensasjonalistiske vinklingen er kan hende et resultat av Skouens Hollywood-opphold. Framfor noe er Gategutter nemlig en tett skildring av en guttegjeng som sees gjennom hverandres øyne uten først å filtreres gjennom den voksne regissørens nedlatende blikk. Skuespillerstaben er en blanding av profesjonelle og amatører, og innspillingen ble gjort i det som fremdeles var et arbeiderstrøk. Skouen var fra Grünerløkka, og det merkes: Dialogene i Gategutter er skrevet på dialekten han kjente fra Oslos østkant. I filmens samtid gjorde Gategutter det tydelig at en moderne realisme var i emning. Den hadde lite å gjøre med den tradisjonelle norske filmen, som i høy grad besto av filmatiseringer av nasjonal, klassisk diktning.