Program – Høsten ’10

—

Vi mennesker er som havregrøt. Først er vi som havrekornene, tørre og alene, men så når vi legger til vann og rører rundt og koker opp, så blir vi mer og mer varme og sammenklistrede, og til slutt er vi en stor grøt. Lukas Moodyson hadde nok et solid press på seg da han skulle regissere en film som på alle måter ville bli målt opp mot hans tidligere knallsuksess, Fucking Åmål. Men i stedet for bare å forsvare sin posisjon viser han med Tilsammans at han er god for adskillig mer. Innholdsmessig tar han et skritt bakover i tid: Et titalls ungdommer bor i et idealistisk kollektiv på 70-tallet, hvor de fleste “borgerlige” normer er forlatt og åpenheten råder. Her er det rødvinsfest hver kveld, blotting av kjønnsorganer på kjøkkenet, frikete garderober, og her krangles selvsagt om politikk i alle kroker av huset. Helt ifra starten får man vite at to barn skal flytte inn, noe som får oss til å se denne filmen med et barns øyne. Et lite sjakktrekk muligens.

Stilmessig har Moodyson holdt seg i tømmene siden sist. Med en enkel lyssetting og håndholdt kamera størstedelen av filmen, er inspirasjonen fra dogmefilmene synlig. Von Triers filmselskap Zentropa har også vært støttespiller under denne produksjonen. Handlingen er i fokus, den er spekket med karakterer – men hva annet kan man vel forvente av en film som omhandler denne hypersosiale perioden av forrige århundre.

—

Filmen DET HVITE BÅNDET kalles en barnefortelling. Ja, det er fortelling om barn, men mest for voksne. Den viser hvordan voksne kan gjøre barn onde. Den østerrikske regissøren Michael Hanekes film om livet i en nordtysk landsby i årene 1913 og 1914 er om igjen og om igjen blitt erklært som et mesterverk. Mange kritikere er panegyriske, mens andre legger vekt på at det var med en viss motstand de måtte mestererklære denne filmen, men at de altså måtte gi seg.

Filmen åpner med fortellerstemmen, en gammel manns røst, som forteller om en historie i fortiden. Han mener at den kan kaste lys over noe av det som senere skjedde i dette landet. Det som blant annet skjedde, var altså utbruddet av første verdenskrig, fascismens fremvekst, andre verdenskrig og holocaust.

–

—

Dead Man er historien om en ung manns fysiske og spirituelle reise til et fullstendig ukjent landskap. William Blake reiser til Town of Machine, en by som er sivilisasjonens siste utpost. Fullstendig fortapt og dødelig såret, treffer han en meget spesiell og utstøtt indianer, Nobody, som er hellig overbevist om at Blake er gjenferdet av den døde engelske poeten med samme navn.

Med god hjelp av Nobody, blir Blake ledet gjennom situasjoner som både er komiske og voldelige. På grunn av tilfeldigheter forandres Blake til en jaget fredløs, en morder og en mann som både fysisk og psykisk holder på å utradere seg selv. Kastet inn i en verden som er grusom og kaotisk, blir hans øyne åpnet for det skjøre som definerer den sfæren som livet er. Det er som han blir dratt mot en verden som er som et speilbilde av hva han selv er.

Filmen er som vanlig fra Jim Jarmusch, rolig og fåmælt. Musikken av Neil Young er som en puls, som en påminnelse om det uungåelige. Samarbeidet med Neil Young var så bra at Jarmusch senere laget filmet Year of the Horse sammen med Young.

Filmen er i svart-hvitt, og dermed er Jarmusch tilbake i det mytologiske landskapet som kjennetegner de tidligere filmene Stranger than Paradise og Down by Law. Med seg på lasset har Jarmusch fått mesterfotografen Robby Müller. Ikke mange kunne ha gjengitt den skitne og støvete amerikanske utkanten så vakker, poetisk, men samtidig så nært som han har gjort i Dead Man.

—

—

Kameratene Marko og Svarte, to småkriminelle lurendreiere, kjemper en kamp for sitt land og sin frihet etter tyskernes inntog i Jugoslavia i 1941. Svarte narres til å fortsette kampen i 20 år fra sitt skjulested under jorden, mens Marko overtar både butikk og kjæreste på jordens overflate. Når Svarte bryter ut fra sitt skjul er det duket for forvirring og oppgjør.

Under jorden er en herlig surrealistisk gullpalmevinner.

—

—

Lea vokser opp i et hjem preget av manglende beskyttelse. Fra å være en livsglad og nysgjerrig liten jente forandrer livet seg brutalt når moren Madeleine vender tilbake til sin eksmann Ole. Dødsdansen mellom to voksne skader barnet. Rus blir gradvis det som gjør at Lea klarer å stå i en hverdag sammen med familien sin. Så får Lea datteren Sonja og ønsker å bryte med familien og starte på nytt.

Hun vil ta vare på barnet og gi henne den beskyttelsen hun selv ikke fikk. Lea skjønner snart at hun mangler denne evnen og må derfor gjøre et umulig valg.

Engelen er en historie om avhengighet. Om det å bære og arve mammas sår. Om kvinner som aldri gir opp hverandre.

—

—

Våren 1945. Den andre verdenskrig nærmer seg slutten da den røde armé marsjerer inn i Berlin. En kvinnelig journalist og fotograf som går under navnet Anonyma har tilbrakt krigens siste måneder i en kjeller sammen med andre kvinner som gjemmer seg i den sønderbombede byen. Etter å ha holdt ut krigens herjinger, står de nå angstfylte kvinnene ovenfor de russiske soldatene som betrakter de tyske kvinnene som krigsbytte. Desperat etter å finne noen som kan beskytte henne mot befrielsesstyrkens systematiske mishandling og voldtekter, tilnærmer Anonyma seg en russisk offiser og innleder et forbudt forhold…

—

—

—

En sort komedie skrevet og regissert av de legendariske Coen-brødrene, skaperne av filmer som No Country For Old Men, Fargo, O Brother Where Art Thou og The Big Lebowski.

Larry Nidus (Michael Stuhlbarg) er en gjennomsnill ektemann, en engasjert familiefar og en hengiven lærer som alltid velger den riktige og rettferdige veien i alle sine handlinger. Men en dag begynner ting å rakne. Hans kone forlater ham, og hennes nye, halvsmarte elsker lykkes i å overtale Larry til å flytte fra den fornemme villaen til et billig motell. Alt sammen for barnas skyld, selvfølgelig. Snart settes også Larrys karriere på spill gjennom en serie anonyme brev, som anklager ham for flere bedragerier. Og når ekskonas nye mann omkommer i en bilulykke, er det Larry som må dekke begravelsen til mannen han hater.

—

—

—

Cinema Paradiso er en rørende hyllest til de mange småkinoene som i før i tiden skapte glede og filminteresse rundt om i utkantstrøkene i Italia. Det er også en hyllest til filmmediets diskrete helter; kinomaskinistene, som i gamle dager til og med måtte sette livet på spill for å la filmbildet komme til liv. Sist, men ikke minst er filmen et varmt og kjærlig bilde av en farløs gutts nære vennskap til en aldrende kinoarbeider, filmet på en måte som aldri hadde latt seg gjøre noe annet sted enn i Sør-Italia. Cinema Paradiso er på mange måter en påminner, blant kjas og mas om sentralisert kinopolitikk, voldsfilmer og kyniske kritikere, om ikke å glemme noe av filmmediets opprinnelige hensikt: nemlig å røre ved følelsene hos folk og skape glede. Filmen vant juryens spesialpris i Cannes i 1989.

—

Som vanlig avslutter vi sesongen med en hemmelig film. Denne gangen skal vi til Frankrike.

* = på grunn av arbeid på Risørhuset kan filmene Cinema Paradiso og Hemmelig film få endringer. Følg med på våre hjemmesider for mer info, eller send en mail til post@risorfilmklubb.no for å legge deg til vår mailingliste.