Store filmopplevelser i lille Risør

Kulturnatt 2008 – Hans Petter Blad

hansp858

Under kulturnatta 2008 hadde vi besøk av Hans Petter Blad. Blad har sin primære syssel som forfatter, men tar med jevne mellomrom turen innom teater og film.

I 1994, full av idealisme og pågangsmot startet Blad sin karriere innen film, i den mest abøsiøse rollen som regissør. Med nesten ingen penger og nesten bare gode venner å lene seg på laget han Hodiak.  Kort fortalt handler den om Hilmar Hodiak som etter åtte år i utlandet kommer hjem for å spore opp kvinnen og barnet han forlot. Hun har selvsagt funnet seg en ny mann, som, nok en gang selvsagt, ikke liker at Hilmar kommer hjem. Dette utløser en rekke begivenheter som får katastrofale følger for dem alle.

I 1998 skrev han, sammen med Erik Poppe, manuset til Schpaa. Schpaaa handler hovedsakelig om de to guttene Emir og Jonas, og gjengen deres. Emir har hatt en vanskelig barndom, og er ikke den skarpeste kniven i skuffen. På fritiden driver guttene dank, og havner lett opp i trøbbel med de eldre gutta. Da Emir tar et oppdrag han har lovet å gjøre for Onkelen sin utvikler de små problemene seg til store.

Det var i 2006 Hans Petter Blad skulle gjøre sin, så langt, bragd i filmens verden. Da omgjorde han Dag Solstads roman; “Gymnaslærer Pedersens beretning om den store politiske vekkelsen som har hjemsøkt vårt land” til det noe mer håndterlige Gymnaslærer Pedersen. Det var Hans Petter Moland som sto ved roret under dette prosjektet, og i korte drag fortelles historien om den unge lektoren Knut Pedersen, som kommer til Larvik i 1968for å jobbe på Larvik Gymnas, gifter seg og får et barn. Etter hvert blir han fascinert av den marxist-leninistiske bevegelsen og innleder et forhold til Nina Skåtøy, den mest brennende marxisten av alle.

Blad var i filmklubben for å snakke om nettopp Gymnaslæreren. Han ga oss et nyttig innblikk i de forutsetninger, illusjoner og forutinntattheter som en manusforfatter opplever i at dens ord blir bilder på film, og de valg som taes mellom manus og lysstråler på lerretet. Det ble beskrevet en spesiell scene, som ikke kom med i det endelige resultatet, av sjel-granskende dimensjoner. Blad fortalte grundig hvorfor den ikke kom med, og litt av forskjellene mellom det en manusforfatter illusjoner seg skal bli et endelig filmresultat, og som til syvende og sist er et resultatet av kompromisser og kunstneriske uenigheter/utfordringer.

Foto: Dagbladet.no